Lokale skikker, språk, lover og regler

I den varme årstiden fra april til oktober bør man sørge for å ta med seg lett og luftig bekledning. Vintermånedene (november, desember, januar, februar ) kan ha kjølige kvelder og netter og en varm jakke/sjal kan komme til nytte. Husene er kalde og har ikke alltid god oppvarming.

Kvinner bør kle seg med løstsittende heldekkende gevanter og alltid ha et sjal (dupatta) for hånden. Pakistan har de senere år beveget seg i en mer konservativ retning også i klesveien. Utenlandske kvinner anbefales å  vise hensyn mht. klesdrakt. Menn bør vanligvis gå kledd i lange bukser, men kan ha ¾ lange shorts og T-skjorter som fritidsantrekk. Den lokale klesdrakten ”shalwar kamiz” kan skaffes raskt og rimelig.

Praktisering av ”purdah” (adskille kvinner og menn) er utbredt, særlig på landsbygda og spesielt i NWFP og Baluchistan. Dette medfører at det er få kvinner å se ute på offentlige steder og markeder. Det anbefales å be om tillatelse før man fotograferer mennesker.
  
Vanlig hilsen er: assalam–aleikum. Kvinner bør være tilbakeholdne med å håndhilse på menn.

Pakistanerne har ulik etnisk bakgrunn og ikke noe felles morsmål. De mest utbredte språkene tilhører den indoeuropeiske språkfamilien. Det nasjonale språket er  urdu, som ifølge konstitusjonen skulle ha erstattet engelsk som offisielt språk fra 1988. Dette har imidlertid ikke skjedd. Engelsk blir ofte benyttet av sentralregjering og administrasjon og har fremdeles en solid posisjon blant velutdannede pakistanere. Øvrige regionale språk: punjabi, sindhi, balochi og pashto.

Det er generelt sett strenge straffer for forbrytelser, bl.a. inntil dødsstraff for besittelse av store mengder narkotika.