Politikk

Politiske partier:  

(1)     Inkluderer 60 mandater reservert for kvinner og 10 mandater reservert for minoriteter. Disse mandatene fordeles proporsjonalt ut fra hvor mange mandater det enkelte partiet har oppnådd ved det ordinære valget.

President Asif Ali Zardari ble tatt i ed som demokratisk valgt president 20. september 2008. Valg til nasjonalforsmalingen og provinsforsamlingene ble avviklet 18. februar 2008. PPP og PML/N ble de to største partiene og dannet koalisjonsregjering, med Yusuf Raza Gilani fra PPP som statsminister.  Etter tre måneder trådte PML/N ut av regjeringen og ble største opposisjonsparti, ledet av Nawaz Sharif.  Senere har PPP ledet flertallsregjeringer med partnerne MQM (trakk seg ut flere ganger i 2011), ANP og PML/Q (kom med i 2011).  Dette er den lengste perioden med demokratisk styre i Pakistans historie.  Det kanskje viktigste politiske resultatet i denne perioden var en endring av grunnloven i 2010, som betydde en gjeninnføring av parlamentarismen og at provinsene fikk større selvstyre.  Det var tverrpolitisk enighet om denne reformen, som opphevet grunnlovsendringene foretatt av militærdiktatorene Zia ul Haq og Musharraf.  Den tverrpolitiske enigheten om viktige saker i nasjonalforsamlingen ble i 2011 avløst av større politiske uro frem mot valget i 2013.   

Pakistan står overfor store utfordringer med å løse sine utviklingsproblemer og redusere fattigdommen.  Pakistanske og utenlandske observatører har uttalt at Pakistan har et sterkt samfunn, men er en svak stat.  De viser til mangel på godt styresett, svake offentlige institusjoner, nesten halvparten av befolkningen er analfabeter, regionale forskjeller og motsetninger, elitens manglende bidrag til fellesskapet, svake rettigheter for kvinner, hærens sterke stilling, intoleranse, terror og voldsbølgen i Karachi.  Flommen som rammet Pakistan etter monsunregnet i juli-august 2010 utviklet seg til kanskje den største humanitære katastrofen i landets historie, og bidro til å svekke økonomien.  Regjeringen har ikke fått gjennomslag for viktige økonomiske reformer som er foreslått for nasjonalforsamlingen.   Pakistan har i årevis opplevd terrorangrep fra pakistansk Taliban og andre ekstremistgrupper, særlig i den nordvestlige provinsen Khyber Pakhtunkhwa og i grenseområdene mot Afghanistan. Angrepene skjer imidlertid mange andre steder i landet, ikke minst i byene.  Hæren har lenge gjennomført offensiver mot militante grupper i grenseområdene, og den drev i 2009 Taliban ut av Swat-dalen og naboområdene i KP.  Hæren kan også vise til mange andre vellykkede operasjoner mot militante i grenseområdene.  Frem til 2009 var det likevel en årlig stigning i antallet terrorangrep.  Antallet økte ikke i 2010, men det skjedde en viss dreining av terroraksjonene i Pakistan over mot byene, der slike aksjoner er vanskeligere å forhindre.    Pakistansk utenrikspolitikk har det siste året vært preget av en viss tilnærming til Afghanistan. I de siste månedene har det også vært noe kontakt mellom Pakistan og India, men det er for tidlig å si om dette er starten på et forhold.  Det var både nært samarbeid og gjentatte kriser i det viktige forholdet til USA - en slags ”berg og dal-bane”.  Etter den amerikanske aksjonen mot Osama Bin Laden i mai 2011, ble forholdet mellom landene merkbart kjøligere igjen, selv om USA fører videre store sivile og militære bistandsprogrammer i Pakistan.  Forholdet til Kina var som tidligere meget godt, mens forholdet til Saudi Arabia, Gulfstatene og Tyrkia var stabilt og godt.  Forholdet til Iran var korrekt, og landene samarbeider om enkelte energi- og grensespørsmål.